interceder

interceder

lat intercedĕre

v i

Falar ben ou facer as xestións necesarias diante dunha persoa en favor doutra.

Ex: A avoa intercedeu polos netos para que non lles rifasen por chegaren tarde

Sinónimos

Citas

  • A avoa intercedeu polos netos para que non lles rifasen por chegaren tarde
Conxugar
VERBO interceder
Forma verbal: Infinitivo

Indicativo

Presente Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
intercedo
intercedes
intercede
intercedemos
intercededes
interceden
Pretérito imperfecto Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
intercedía
intercedías
intercedía
intercediamos
intercediades
intercedían
Pretérito perfecto Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
intercedín
intercediches
intercedeu
intercedemos
intercedestes
intercederon
Pretérito pluscuamperfecto Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
intercedera
intercederas
intercedera
intercederamos
intercederades
intercederan
Futuro Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
intercederei
intercederás
intercederá
intercederemos
intercederedes
intercederán
Condicional Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
intercedería
intercederías
intercedería
intercederiamos
intercederiades
intercederían

Subxuntivo

Presente Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
interceda
intercedas
interceda
intercedamos
intercedades
intercedan
Imperfecto Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
intercedese
intercedeses
intercedese
intercedesemos
intercedesedes
intercedesen
Futuro Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
interceder
intercederes
interceder
intercedermos
intercederdes
intercederen

Imperativo

Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
-
intercede
-
-
intercedede
-

Formas nominais

Infinitivo conxugado Eu
Ti
El/Ela
Nos
Vos
Eles
interceder
intercederes
interceder
intercedermos
intercederdes
intercederen
Xerundio intercedendo
Participio intercedido
intercedida
intercedidos
intercedidas