rebater

< re- + bater
  1. v t Contradicir con argumentos as afirmacións doutra persoa.
  2. v t TÉXT Bater o algodón cunha vara.

Citas

  • Ao día seguinte rebateu todo o que nos contara
  • Rebateu todos os argumentos do opoñente
Verbo: rebater
Forma verbal: Infinitivo

Indicativo

Presente

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebato

rebates

rebate

rebatemos

rebatedes

rebaten

Copretérito

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebatía

rebatías

rebatía

rebatiamos

rebatiades

rebatían

Pretérito

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebatín

rebatiches

rebateu

rebatemos

rebatestes

rebateron

Antepretérito

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebatera

rebateras

rebatera

rebateramos

rebaterades

rebateran

Futuro

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebaterei

rebaterás

rebaterá

rebateremos

rebateredes

rebaterán

Pospretérito

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebatería

rebaterías

rebatería

rebateriamos

rebateriades

rebaterían

Subxuntivo

Presente

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebata

rebatas

rebata

rebatamos

rebatades

rebatan

Imperfecto

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebatese

rebateses

rebatese

rebatesemos

rebatesedes

rebatesen

Futuro

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebater

rebateres

rebater

rebatermos

rebaterdes

rebateren

Imperativo

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

-

rebate

-

-

rebatede

-

Formas nominais

Infinitivo conxugado

Eu

Ti

El/Ela

Nós

Vós

Eles/Elas

rebater

rebateres

rebater

rebatermos

rebaterdes

rebateren

Xerundio

rebatendo

Participio

rebatido

rebatida

rebatidos

rebatidas